Kategori: Livsstilen

livsstilen

Urter

Urtehagen har begynt å blomstre opp i hagen min. Til sommeren kommer jeg ha problemer med å holde kontroll på alt. Man gror jeg urter for å spise dem og det beste man kan gjøre for urtene er å faktisk kutte dem mens de vokser.

urter

Problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med dem, jeg kan ikke bruke for mye urter i mat fordi de tar over smaken. Jeg hadde aldri trodd at det var så lett å gro urter her i Syden. Norge har et vanskelig klima og kun barske planter klarer seg, rosmarin og timian er gode eksempler. Her nede kjøpte jeg to bittesmå potter med basilikum og mint for et par måneder siden. Disse har nå vokst seg altfor store og jeg vet nesten ikke hvor jeg skal putte dem lenger. Greit nok at basilikumen kan vokse seg stor og fin, men mint må man kutte hele tiden for at den ikke skal bli et ugress. Nå har lavendel og rosmarin også kommet seg, men de kan man la stå enn så lenge.

Har forresten også klart å gro frem karri! De færreste der ute kan forestille seg karri, men alle elsker å ha det i maten. Karri vokser veldig underlig og ser nesten ut som grå pinner med hår, men det lukter helt fabelaktig! Nå gleder jeg meg til ungene kommer, så de kan smake på ferske urter rett fra hagen!

Spanske bildeler

Ikke nok med at jeg kjøpte meg en liten spansk bil. Jeg kjøpte den brukt, fordi jeg tenkte at biler ikke blir slett her i Spania. Været er jo alltid strålende, så det var vanskelig å forstå hva som kunne skje med bilen. Ihvertfall, jeg skulle ut og handle jord til urtehagen min, så startet ikke den lille Seat’en min. Jeg gikk til en bekjent av meg som bor på samme gate – han er et mekanisk geni, ser du.

Når han tittet på motoren fant han ut noen hadde tidligere skiftet ut en original bildel med en som ble sveiset sammen av søppel. Mer eller mindre. Han frarådet meg også å gå til lokale bilmekanikere, fordi de kunne finne på å bytte ut søppelet mer mer søppel, slik at jeg skulle komme tilbake igjen ganske snart.

bil

Den økonomiske krisen har forandret Spania, folk har blitt presset til å lyve og utnytte turister i større grad enn før. Forsåvidt helt forståelig når det har gått som det har gått. Så nå skal han mekanikeren bestille bildeler på nett for meg, slik at jeg slipper å bli lurt. Han skal også sette alt på plass for meg for en billig penge. Forhåpentligvis vil jeg snart være bak rattet igjen, men i dag ble jeg nødt til å ta bussen. Det går jo helt fint, men er litt vanskelig fordi man aldri vet når de kommer. Sånn er nå Spania, er fortsatt meget fornøyd at jeg flyttet ned hit. Anbefales!

bud

Matmangel er en illusjon

Nå blir det snart alvor av urtehagen min. Og jeg skal også så noen grønnsaker til våren. Maten er mye billigere her enn i Norge, og utvalget er stort, men jeg vil likevel prøve å dyrke noe selv.

Ellers kjøper jeg bare den maten jeg trenger. Jeg er veldig flink til det. Jeg spiser opp alt jeg handler. Jeg leste et sted at vi kaster en tredel av maten vår. Og det er ikke bare et problem i rike land. De kaster like mye mat i fattige land, bare ikke av samme årsak. I rike land kaster folk mat fordi de kjøper mer enn de trenger. I fattige land kaster de mat fordi de ikke har frysere eller kjøleskap. De har rett og slett ingen oppbevaringsmuligheter, slik at maten råtner og blir ubrukelig før de rekker å spise den. Mye mat blir også kastet av dumme årsaker, som at gulroten er for liten, eller at agurken har ”feil” bøy. Det er jo helt idiotisk! Maten er like god uansett størrelse og fasong.

Hvis all mat i verden ble spist opp, ville vi hatt mat nok til å brødfø ti milliarder mennesker. Og alle ville blitt mette! Tenk på det, dere. Det er ikke for lite mat i verden, problemet er bare at altfor mye mat blir kastet. Det er sløsing med energi, også, for det kreves energi både til å dyrke maten og til å transportere den ut til forbrukerne. Jo lenger maten må fraktes, desto mer skadelig er det for miljøet.

Heldigvis virker det som om lokalprodusert mat også begynner å bli populær i Norge. Kanskje folk endelig forstår hvor miljøskadelig det er å fly inn mat fra den andre siden av verden.

Jeg skal i hvert fall gjøre mitt for å redusere karbonavtrykket mitt. Jeg har funnet masse spennende frø på nettet, som jeg skal prøve å så. Jeg er ikke sikker på om jeg kan få tilsendt, men jeg skal sjekke om det er lovlig. Ellers kan jeg sikkert kjøpe frø i butikken.

Jeg gleder meg allerede til min egen, selvdyrkede grønnsaksuppe! :)

Småbylivets gleder

Har bestemt meg for å handle bildeler på nettet. Ja, jeg vet at jeg tidligere skrev at dette er upersonlig, og at det også har sine fordeler å handle i en vanlig butikk. Men i småbyen der jeg bor, er det veldig få butikker som selger bilutstyr, og jeg liker å ha godt utvalg til fornuftige priser. Det finner jeg på nettet. Og selv om jeg handler på en nettbutikk nå og da, betyr jo ikke det at jeg isolerer meg fra andre mennesker. Jeg handler jo mat og hverdagsting i butikkene her i byen. Jeg liker å gå rundt og bare se på folk. Ikke å stirre, altså. Det er noe helt annet. Men bare gå rundt og høre på stemmer som snakker, latter, barn som leker… alle lyder man forbinder med mennesker.

Noen ganger setter jeg meg ned på en benk eller ved et kafébord og studerer hverdagslivet rundt meg. Det er både avslappende og beroligende. Man føler at man er en del av et fellesskap, og alt føles trygt og godt.

Det er kanskje litt annerledes i en storby. Der blir det vel mer bråk og støy. Mer forurensing og mer stress. Her er livet litt roligere. Jeg liker ikke å stresse, så det er kanskje derfor jeg passer så godt inn her. Og når jeg trives der jeg bor, spiller det ingen rolle om jeg må kjøpe bildeler på nettet for å få det jeg trenger. :)

Sykkelbod nummer to

Nå har jeg kjøpt byggematerial til både sykkelbod og redskapsbod, og jeg gleder meg til å bli ferdig. Jeg fant byggetegninger på nettet, og det er slett ingen heksekunst å lage små boder selv. Det blir mer orden i ting av det, for det blir mye som ligger og slenger ute i hagen. Nå kan jeg lagre alt i redskapsboden. Den skal ha hyller og kroker på veggene der jeg kan plassere ting og tang, og den skal ha god gulvplass der jeg kan sette større ting.

Neste prosjekt blir en urtehage. Den skal lages på en steinlagt plass utenfor huset. Her i Spania kan man dyrke nesten alle slags urter, også ting som ikke vokser hjemme i Norge.

Jeg har fortsatt lyst til å dyrke egen mat. I hvert fall noe av maten min. Jeg vet jo at jeg ikke kan dyrke korn og slikt selv. Da må jeg ha en stor åker, og masse redskap. Men jeg kan dyrke frukt, bær og noen grønnsaker. Da sparer jeg litt penger, og i tillegg vet jeg hvordan maten er produsert. At den er økologisk, og slikt.

Jeg prøver å kjøpe økologisk mat og kaste minst mulig søppel, men kildesortering er ikke like utbredt her som i Norge. Samtidig kjøper ikke spanjolene like mye som nordmenn, heller, derfor kaster de generelt mindre. De kjøper det de trenger, men det er ikke det samme overforbruket her. Nordmenn kjøper jo mer enn de trenger, både av mat og klær, og kaster det som blir til overs.

Jeg kaster aldri mat. Matproduksjon krever mye energi og arbeidsinnsats, og kasting av mat er et av de største miljøproblemene i verden. Hvis man skal være miljøvennlig, må man spise opp maten sin! Det er noe av det enkleste man kan gjøre for å bli ”grønnere”. J

Spania er velsignet med varmt vær, derfor tror jeg det blir lettere å dyrke frukt og grønnsaker her enn i Norge. Jeg kan til og med ha urtene mine ute hele året, og servere friske urter på måltidene.

Bil på en miljøvennlig måte

Kjøpte med meg motorolje da jeg var i Norge. Jeg hadde tidligere ikke bil, men jeg bestemte meg for at jeg trenger bil. Jeg vil heller være miljøvennlig gjennom å bruke bilen minst mulig. Det vil si at jeg ikke bruker bil når jeg er hjemme i småbyen der jeg bor. Da går eller sykler jeg. Men hvis jeg skal lenger vekk, er det greit å ha en bil. Da er man ikke avhengig av kollektivtransport. Kollektivtransporten er ikke like pålitelig og presis her som den er i Norge. En bil gir meg dessuten mer frihet. Toget går ikke til alle kroker og utkanter av landet, og når man tar kollektivtransport må man forholde seg til rutetider. Når jeg har bil, kan jeg kjøre dit jeg vil når jeg vil.

Jeg har så lyst til å utforske resten av Spania. Det er hovedårsaken til at jeg kjøpte en bil. Det har også andre fordeler, dersom jeg trenger å handle noe som ikke finnes i småbyen min. Jeg kan selvsagt handle byggevarer på nettet, men noen ganger er det både dyrt og upraktisk. Portoen kommer jo i tillegg.

Nå kan jeg kjøre til en større by i området for å handle store varer som planker og slikt. Jeg har lyst til å lage meg en redskapsbod. Jeg har jo allerede bygget en hundegård og en sykkelbod hjemme i Norge. Da kjøpte jeg byggematerial i butikken, men gjorde alt arbeidet selv. Derfor har jeg litt erfaring som snekker!:) Jeg trenger en sykkelbod her i Spania også. Min egen sykkel bruker jeg nesten hver dag, så den står som regel ute. Men ungene har også egne sykler her nede, som de bare bruker når de er hos meg. De kan med fordel stå i boden mellom besøkene deres.

Hittil har vi bare brukt sykler til å utforske Spania, men neste gang de kommer, kan jeg ta dem med på biltur. Da kan de få se mer av landet. Vi kan dra til stranden for å bade, eller kjøre til en storby med mange severdigheter! :)

Harrytur til Norge

Det er ikke mye jeg pleier å kjøpe med meg hjem når jeg drar på besøk til Norge. Melkesjokolade, syltetøy (spanjoler er ikke bra på å lage syltetøy) og suvenirer til naboene mine i den lille byen der jeg bor. En ting jeg dog alltid sørger for å kjøpe med meg hjem, er motorolje. Om det er noe jeg liker med Norge så er det kontrollen på varene.

Motoroljen her i Spania er noe av det verste jeg har kjøpt. Kanskje er det fordi været er så nydelig at bilene aldri blir dårlige. Da må de jo finne på andre måter å ødelegge bilene til folk slik at de kjøper nye? Motoroljen i Norge må være den beste i verden. Du kan tro de ser på meg rart når jeg er på vei hjem og må fortelle motoroljen – det er nemlig ikke lov å ha med seg slikt vanligvis, med mindre man sier ifra på forhånd. Jeg undrer meg over hvorfor spanjolene selv ikke klager på den dårlige kvaliteten på en så viktig del av bilen. Kanskje de ikke vet bedre? Ingen klager jo på at hver eneste politiker der ute er et ufyselig menneske? Frie slaver, frie slaver.

Nå er det jul igjen

Nå er det snart juletider og jeg har selvsagt tenk meg hjem til Norge for å besøke barna og resten av familien. Kranglet med kona – eller skal jeg si ekskona – på telefon i går, fordi jeg mente at hele greia med julegaver har blitt oppblåst ut av proporsjoner. Julen handler ikke lenger om kjærlighet, men om hvem som får hva og hvor mye det koster.

Tradisjonelt sett har jeg gitt ungene litt penger i julegave, samt ting jeg lagde med hendene. Denne gang har jeg fått beskjed om at de vil ha Playstation 4 og gavekort på et eller annet firma som selger konsertbilletter. Fader, som disse ungene vokser. Det blir selvsagt veldig godt å se dem igjen. Norge er jo fantastisk rundt juletider, i hvert fall når det er hvit jul og alle i nabolaget har fått opp julepynten og utendørsbelysningen.

Om meg

Jeg har hatt denne kladden i nesten ett år nå, men har faktisk ikke presentert meg.

Jeg heter Fredrik og bor i Spania. Så enkelt var det å forklare. Begynner å bli gammel men er langt ifra sliten eller trøtt på livet. Grunnen til at jeg flyttet hit var fordi jeg syntes Norge hadde blitt oversvømt av konsumentkulturen. Jeg kranglet stadig oftere med kona om det fordi jeg ikke ville at barna våre skulle vokse opp til å bli ekle, bortskjemte forbrukere som levde hele livet som frie slaver. Frie slaver, det uttrykket har jeg brukt en del.

Etter noen år med krangling sa kona stopp og gikk fra meg. Samme dag bestemte jeg meg for å dra. Det var jeg som ikke passet inn i livet vårt lenger, så det var jeg som måtte fjernes. Vi er fortsatt venner, det fungerer faktisk bedre sånn som det er nå enn det gjorde før. Hun bor i huset vårt i Tønsberg, mens jeg solgte leiligheten min i Oslo som vi pleide å leie ut og kjøpe meg et lite hus i Spania der jeg bor nå. Barna kommer ofte på besøk og jeg er ganske ofte i Norge og hjelper til med huset og sånt.

Altså har jeg to hus å passe på – det i Spania og det hjemme i Norge. Begge krever vedlikehold samtidig som jeg forsøker å gjøre dem begge til økologiske underverk. Så nå vet dere hvem jeg er og jeg kan takke for meg.

God natt!

Nytt prosjekt.

De siste postene mine har handlet om hva jeg drømmer om å få til en gang i fremtiden, så nå tenkte jeg det var på tide å rette fokuset mot noe som trengs her og nå 😉

Og det vi trenger er en sykkelbod. Og da mener jeg ikke en bod som alt mulig rart oppbevares og lagres i. Nei, jeg skal ha en sykkelbod, som skal være til sykkelparken vår og alt sykkelutstyret vi har (kanskje en hylle, som henger i taljer så den kan heises opp under taket, til skiutstyret vårt). Og jeg har planen klar 😀

Sykkelbod
Leveres også med vegger av stål firkant, rør eller netting ;)

Sykkelboden skal altså romme 5 sykler og det må være god nok plass til at man kan får inn og ut hvilken som helst av syklene uten masse knot og styr. Inne i boden skal jeg ha et ordentlig sykkelstativ festet på veggen, du vet et slikt stativ som du fører hele fremhjulet helt frem til styret inn i (tror nok muligens det blir til å kjøpe byggematerial og lage et selv). Så må vi ha et hyllesystem så vi kan oppbevare alt ekstrautstyr, verktøy…ja, alt som hører  med til syklene våre. Det skal bli så deilig å få sortert ut alt utstyret og få litt oversikt over alt sammen, for vi har så mye at jeg til tider blir litt små gal når jeg skal prøve å finne for eksempel en justerbar styrestamme eller lignende.

På utsiden skal jeg ha en enkel overbygd sykkelparkering, for enkelhets skyld, til å bruke i vår mest aktive sykkelperiode i løpet av året og så er det kjekt hvis besøkende kommer syklende 😉